Denne samlingen handler om lav sosial batterikapasitet, tørr observasjon og en viss skepsis til arten som helhet.
Folk er folk. Dessverre.
Folk er et ord som egentlig klarer seg alene.
Det rommer køer, møter, naboprat, festivaler, kommentarfelt, åpne kontorlandskap og alle situasjonene der man plutselig forventes å være tilgjengelig, høflig og sosialt opplagt. Som vurdering er én stjerne hardt, men ikke helt urimelig. Det betyr ikke nødvendigvis at man hater mennesker. Bare at man har prøvd dem i flere sammenhenger enn kroppen strengt tatt ba om. Gi din vurdering av folk her.
Do I look like a fucking people person?
Småprat. Kundekontakt. Møter som kunne vært en melding. Folk som sier vi tar en runde, og deretter faktisk tar en runde. Uttrykket svarer før samtalen rekker å starte. Det er grovt, men presist, særlig i en hverdag der sosial tilgjengelighet ofte behandles som en grunninnstilling alle burde ha.
Ikke alle er bygget for konstant dialog, påtvungen entusiasme og forventningen om å møte verden med åpent ansikt hele dagen. Noen trenger bare mindre folk per time. Bli sosialt utslitt her.
Anti-social but available for beers and snacks
Her finnes det fortsatt rom for forhandling. Sosialt liv er ikke fullstendig avvist. Det må bare komme med riktige betingelser. Øl hjelper. Snacks hjelper. Lavt press hjelper enda mer. Det er ikke rendyrket menneskeforakt, men selektiv deltakelse med klare vilkår.
Formuleringen treffer den ganske vanlige forskjellen mellom å være sosial av plikt og å faktisk ha lyst til å møte opp. Noen ganger er svaret nei. Andre ganger er svaret kanskje, men bare hvis det finnes noe salt på bordet og ingen forventer for mye. Trekk deg unna her.
Bad Planet
Noen ganger hjelper det å løfte blikket helt ut i verdensrommet. Sett utenfra kan jorden fremstå som et underlig sted. Vakker, bråkete, kaotisk og styrt av en art som stadig finner nye måter å gjøre enkle ting vanskelige på. Når hele planeten vurderes som et dårlig reisemål, blir poenget både tørt og ganske ubehagelig.
Én stjerne til jorden er hardt. Samtidig er det ikke vanskelig å forstå hvordan en utenforstående kunne ha kommet dit etter en rask gjennomgang av nyheter, trafikk, kommentarfelt og menneskelig beslutningshistorikk. Se t-skjorten her.
Eat yourself
Denne går mørkere til verks.
Eat yourself retter blikket mot mennesket som forbruker. Mot vanen med å gjøre dyr, natur og levende vesener til noe praktisk, spiselig eller lønnsomt, og samtidig snakke om det som om det var helt nøytralt.
Når en ku selv bærer budskapet, forsvinner den trygge avstanden. Det blir ikke en mild påminnelse, men en avvisning. Teksten peker mot spørsmål om mat, dyr, valg og ansvar, uten å bruke lange forklaringer. Den sier bare nok til at det blir vanskeligere å late som ingenting. T-skjorten finner du her.