T-skjorter fra rockens visuelle kultur

T-skjorter fra rockens visuelle kultur

Musikkhistorien består ikke bare av lyd. Den består også av instrumenter, avspillingsutstyr, plateomslag og setninger som etter hvert får et liv uavhengig av sangen de kommer fra.

Disse tre motivene går fra selve teknologien som gjør vinylplaten spillbar, via et av rockhistoriens mest gjenkjennelige plateomslag, til en Pixies-låt som langsomt vokste fra albumspor til kultklassiker.


Vinyl og tonearm

Den moderne LP-platen ble introdusert av Columbia Records i 1948. Med 33⅓ omdreininger i minuttet og smalere riller kunne en tolvtommers plate romme betydelig mer musikk enn de eldre 78-platene.

Tonearmen er forbindelsen mellom den fysiske rillen og lyden fra høyttaleren. Pickupen følger de mikroskopiske bevegelsene i rillen og omdanner dem til et elektrisk signal. Motivet viser dermed ikke bare et nostalgisk format, men en mekanisk prosess der musikken bokstavelig talt leses fra en roterende overflate.

 

Dark Side Eclipse

Pink Floyd ga ut The Dark Side of the Moon i mars 1973. Plateomslaget viser en lysstråle som går inn i et prisme og deles i et fargespekter. Det ble utviklet av Hipgnosis og George Hardie og er blitt et av rockhistoriens mest gjenkjennelige omslag.

Navnet Dark Side Eclipse kobler omslaget til albumets avslutning. De to siste sporene er Brain Damage og Eclipse, og musikken går direkte fra det ene til det andre. T-skjortemotivet viser derfor både til prismet som bilde og til «Eclipse» som avslutningen på albumets sammenhengende musikalske forløp.

 

Where Is My Mind?

Where Is My Mind? er en sang av Pixies fra debutalbumet Surfer Rosa, utgitt i 1988. Black Francis har forklart at teksten ble inspirert av opplevelser under snorkling i Karibia, blant annet fisk som oppførte seg som om de fulgte etter ham.

Sangen var ikke opprinnelig en stor hitsingel. Den fikk et stadig større liv gjennom konserter, coverversjoner og bruk i film og TV. Avslutningen på Fight Club i 1999 gjorde den særlig kjent for et nytt publikum. Den luftige gitarfiguren og det gjentatte spørsmålet har siden blitt stående som en av alternativrockens mest gjenkjennelige kombinasjoner.