Noen t-skjorter prøver å være kule.
Andre prøver å være motiverende.
Disse gjør egentlig ingen av delene. Dette er deadpan.
Mike Oxlong Hot Dog Company
Ved første øyekast ser dette ut som en gammel amerikansk diner-logo. Litt slitt typografi, pølse, etableringsår og hele pakken. Men navnet drar uttrykket rett over i absurd ordspillterritorium.
Det er akkurat den typen humor som fungerer fordi alt rundt er laget helt seriøst. Ingen blinkende piler. Ingen forklaring. Bare et firmanavn som burde stoppet i idéfasen, men som på en eller annen måte endte opp som “etablert merkevare”. Sjekk ut t-skjorten her.
Halloumi - Hello me
Halloumi-skjorten spiller på matreklame, personifiserte maskoter og veldig lav terskel for ordspill. Osten står der nesten litt for fornøyd med seg selv, som en figur fra en reklamekampanje ingen egentlig husker hvor kommer fra.
Det er noe med hvor unødvendig gjennomført det er som gjør uttrykket morsommere. Den tar et helt vanlig matprodukt og behandler det som en ikonisk karakter. T-skjorten og osten finner du her.
I’m Not Short
Denne typen humor fungerer nesten alltid best når formuleringen er helt tørr. Ingen setup. Ingen forklaring. Bare et ordspill levert som om det er et matematisk faktum.
Eselet gjør bare situasjonen enda mer merkelig. Ikke på en kaotisk måte. Bare akkurat nok til at hele motivet får følelsen av et gammelt postkort eller et tilfeldig skilt man hadde sett hengende på en vegg et sted langs en landevei. Sjekk den ut her.
Peanøtthjerneforbundet
Her blir absurditeten mer norsk. Mer byråkratisk. Mer som noe som kunne stått på et banner utenfor et møte ingen helt vet hvorfor eksisterer.
Uttrykket har samme type tørre samfunnssatire som mye norsk rock og undergrunnshumor fra 80- og 90-tallet. Lange organisasjonsnavn, overdrevet alvor og formuleringer som høres offisielle ut helt til man faktisk leser dem. T-skjorten ligger her.
Tits
Den kanskje enkleste av alle.
Bare fugler.
Helt ekte fugler.
Presentert med full naturbok-seriøsitet - sjekk den ut her.