Sommer er ikke bare vær.
Det er lyse kvelder, gamle refreng, varme fortau, feriefølelse, mat ute, litt for sterke farger og den rare følelsen av at alt kan være enklere en stund.
Noen sommerminner er norske og hverdagslige. Andre lukter av Italia, brunch, neon eller gamle poplåter. Felles for dem er at de handler om stemning mer enn reisemål.
Det var solnedgang, det var latter – Idyll emoji
Idyll av Postgirobygget har fått en egen plass i norsk sommerhistorie.
Låta kom i 1996 og ble raskt knyttet til lyse kvelder, ferie, venner, allsang og den typen øyeblikk som ikke trenger å være store for å bli sittende. Den handler om en enkel sommerfølelse mange kjenner igjen: solnedgang, latter, musikk, bølger og fri.
Det er kanskje derfor sangen fortsatt lever. Den beskriver ikke sommeren som perfekt. Den beskriver den som gjenkjennelig. Litt enkel, litt glad, litt sentimental, og tett på de minnene folk faktisk har.
Her blir den norske sommeren nesten som en rebus. Man trenger ikke forklare alt. De som kjenner låta, hører den likevel. T-skjorten ser du her.
Sola skinner – norsk rock og Jokke-referanse
Sola skinner hører til den delen av norsk rock som finner store følelser i korte, hverdagslige formuleringer.
Joachim Nielsen skrev med et språk som var direkte, gjenkjennelig og lite polert. Det var ofte nettopp styrken. Linjene kunne være enkle, men de bar med seg både glede, uro, rus, hverdag og lengsel.
Sola skinner og jeg er så glad har blitt stående som en formulering mange kjenner igjen, også utenfor musikken. Den kan leses som letthet, pause og sol i ansiktet. Samtidig ligger det noe skjevt i den, slik det ofte gjør hos Jokke. Se trøya her.
Ciao Bella – retro scooter, gelato og italiensk sommer
Ciao Bella peker mot en annen type sommer.
Her er det varme fortau, rød scooter, gelato, solbriller og følelsen av å bevege seg gjennom en dag uten særlig plan. Italiensk sommer har lenge vært en egen kulturell forestilling: små gater, kaféer, Vespa-kultur, strandbyer og ferie som foregår litt saktere enn hverdagen hjemme.
Det er ikke nødvendigvis Italia slik det alltid er. Det er Italia slik det ofte lever i ferieminnet.
En setning, en scooter og en iskrem er nok til å hente fram den følelsen: lett, varm, litt filmatisk og litt for selvsikker på den gode måten. Se t-skjorten her.
Mimosa Breakfast Club – brunch og fest
Brunch er et måltid som nesten alltid handler om mer enn mat.
Det ligger mellom frokost og lunsj, men også mellom hverdag og fridag. Tempoet er lavere, bordet står lenger, og samtalene får mer plass. Mimosaen har blitt en fast del av denne kulturen, særlig der helg, ferie og sosialt overskudd møtes.
Mimosa Breakfast Club peker mot den typen sommerdag som starter sent og ikke helt bestemmer seg for når den skal slutte.
Det handler om venner, appelsin, glass, sollys - skjorta ligger her.
Flamingo i retro stil
Flamingoen har lenge vært et sommertegn.
Den rosa fargen, de tynne beina og den rare, elegante formen gjorde fuglen lett å bruke i plakater, dekor, postkort og feriesteder. Særlig fra midten av 1900-tallet ble flamingoen koblet til varme steder, bassengkanter, moteller og ferieområder.
Senere ble den også et bevisst nostalgisk tegn. Den kan være stilig, rar, overdrevet og sommerlig på samme tid.
Som sommerreferanse er flamingoen enkel å lese. Den trenger ikke forklare hvor vi er. Den peker bare mot varme, farge, fritid og et sted der alt gjerne kan være litt mindre alvorlig. Finn din indre flamingo her.
Summer of 69 – neon stick figure
Summer of 69 lever som en av de mest gjenkjennelige låttitlene fra 80-tallets poprock.
Bryan Adams ga ut sangen i 1984, men tittelen peker bakover, mot ungdom, minner, band, sommer og alt som føles større når man ser det på avstand. Samtidig har tittelen alltid hatt en dobbel betydning som gjør den mer direkte enn ren nostalgi.
Det er mye av grunnen til at den fortsatt blir husket. Den er både uskyldig og ikke helt uskyldig. Både tilbakeblikk og blunk.
Som sommerreferanse er den mer neon enn solnedgang. Mer natt enn strand. Mer minne enn ferieplan. Se den her.