DAD-A-BASE bygger på en enkel og god datareferanse: den gamle disketten som en gang var selve symbolet på lagring, backup og mapper man håpet man aldri kom til å miste. Her er ordspillet flyttet inn i selve objektet, med tittelen skrevet direkte på etiketten slik mange faktisk merket disketter med penn før alt ble usynlige filer og skylagring.
Motivet er holdt i en tydelig 80- og 90-talls datastemning, med en stor diskett foran stripete solfarger i rødt, oransje, gult og blått. Det gir en teknologisk nostalgi som peker mot hjemmedata, gamle skrivebord, backup-disker og tiden da lagring var noe man kunne holde i hånden. At teksten er skrevet litt skjevt og uperfekt, gjør uttrykket mer troverdig. Det ser mer ut som en faktisk merket diskett enn en glatt logo.
Designet fungerer nettopp fordi det ikke forklarer vitsen for mye. Det holder seg til disketten, håndskriften og fargefeltet bak. Resultatet blir en lavmælt datareferanse med humor, uten å bli for påtrengende. Det er mer arkiv, etikett og gammel maskinvare enn plakat og slagord.
Fargene er varme og lette å kjenne igjen fra synthbølger, gammel teknologi og nostalgiske trykk, mens selve disketten får bære motivet. Det gjør helheten enkel å lese og lett å forstå, særlig for dem som husker tiden da en liten plastdisk faktisk kunne inneholde noe viktig.
