Feynman-diagrammet er et konkret verktøy fra kvantefysikken, utviklet av fysikeren Richard Feynman på 1940-tallet. Det brukes til å beskrive hvordan partikler vekselvirker med hverandre, særlig innen kvanteelektrodynamikk.
I stedet for lange matematiske uttrykk, viser diagrammet prosesser som enkle linjer og punkter. Linjer representerer partikler som beveger seg gjennom rom og tid, mens punktene der de møtes viser interaksjoner. For eksempel kan en rett linje være et elektron, mens en bølgete linje representerer et foton.
Det spesielle med Feynman-diagrammer er hvordan tid og rom fremstilles. Den ene aksen tolkes som tid, den andre som rom, og hele hendelsen tegnes som en slags kart over hva som skjer i en partikkelprosess. Diagrammet er ikke en illustrasjon i vanlig forstand, men en måte å beregne sannsynligheter for hva som kan skje.
Selv om de ble laget for avansert fysikk, har diagrammene fått en egen visuell identitet. De enkle linjene, krysningspunktene og den nesten minimalistiske stilen gjør dem gjenkjennelige også utenfor fagfeltet.
Motivet tar utgangspunkt i denne strukturen. Linjer som møtes og krysser hverandre danner et bilde av en interaksjon, med en direkte kobling til hvordan partikler beskrives i moderne fysikk.
