Geiranger peker på et landskap som er formet over tid, uten hensyn til hvordan det skal oppleves. Bratt, trangt og presist.
Geirangerfjorden ligger på Sunnmøre og er en del av Vestnorsk fjordlandskap, oppført på UNESCOs verdensarvliste. Fjorden strekker seg rundt 15 kilometer innover fra Storfjorden, med fjell som reiser seg nesten rett opp fra vannet. Kjente fossefall som De syv søstre og Friaren faller ned langs sidene, drevet av smeltevann og nedbør.
Bosettingen i området har alltid vært begrenset og krevende. Små gårder ble etablert på hyller i fjellsidene, ofte utilgjengelige uten båt eller bratte stier. Drift av jord og dyr krevde konstant arbeid, og mange steder ble etter hvert fraflyttet. Landskapet er ikke tilpasset mennesker. Mennesker har tilpasset seg landskapet, så langt det lot seg gjøre.
I dag er Geiranger et av de mest besøkte områdene i Norge. Cruisebåter, utsiktspunkt og veier som Ørnevegen har gjort fjorden tilgjengelig. Samtidig ligger det en spenning der. Mellom det som er bevart og det som brukes. Mellom naturens skala og menneskets behov for å komme nær.
Geiranger. Ikke laget for å være praktisk. Bare stort nok til at det blir stille.
