Pluto ble oppdaget i 1930 og ble i mange tiår regnet som solsystemets niende planet. Den lille, fjerne kloden fikk en fast plass i skolebøker, modeller og populærkultur, selv om den skilte seg ut fra de andre planetene i både størrelse og bane.
I 2006 endret dette seg. Den internasjonale astronomiske unionen omdefinerte hva som skulle til for å være en planet. Pluto oppfylte ikke alle kriteriene, særlig kravet om å ha “ryddet” banen sin for andre objekter. Resultatet var at den ble klassifisert som en dvergplanet. Beslutningen skapte reaksjoner, både i fagmiljøer og blant folk flest, fordi Pluto allerede hadde en etablert plass i hvordan solsystemet ble forstått.
Siden den gang har Pluto fått en spesiell status. Den er ikke lenger en planet i formell forstand, men den er heller ikke glemt. Tvert imot har den blitt et symbol på noe som en gang var gitt, men som senere ble endret. Mange holder fortsatt fast ved den opprinnelige betegnelsen, enten av vane eller som en bevisst markering.
Retro-perspektivet ligger i nettopp dette. En tid der Pluto fortsatt var planet nummer ni, før definisjoner og kategorier ble justert. Det peker tilbake på en enklere modell av solsystemet, slik den ble lært og gjentatt i flere generasjoner.
Motivet tar utgangspunkt i denne overgangen. Pluto står sentralt, med referansen til både dens tidligere status og den senere omklassifiseringen. Et konkret punkt i romfartshistorien, men også en påminnelse om at definisjoner kan endres, mens det folk husker ikke nødvendigvis gjør det.
