Retro tegneserieløve peker mot en type figur som var lett å kjenne igjen og vanskelig å plassere helt. En karakter som kunne være både vennlig og autoritær på samme tid.
Løver har vært brukt i tegneserier og animasjon siden de tidlige årene på 1920- og 30-tallet. Som symbol bærer de med seg assosiasjoner til styrke, kontroll og lederskap. I tegneserieformatet ble dette ofte justert. Formen ble rundere, uttrykket mykere, og personligheten mer tilgjengelig. Figuren skulle fungere for et bredt publikum, ikke bare representere makt.
Flere klassiske karakterer bygger på dette. Fra Leo the Lion i MGM-introen til senere figurer i barne-TV og serier, der løven ofte får en dobbeltrolle. På den ene siden en naturlig leder. På den andre siden litt for selvbevisst, litt for opptatt av egen posisjon. Det skaper rom for både humor og gjenkjennelse.
I retro tegneserier var uttrykket tydelig. Klare linjer, sterke kontraster og karakterer som kunne leses raskt. Løven passet godt inn i dette. Manken, ansiktet og kroppsspråket ga nok informasjon til at figuren fungerte uten mye dialog.
Retro tegneserieløve. Litt konge. Litt karikatur. Akkurat nok til at det fungerer.
