Silence Is Violence er en formulering som brukes i sammenhenger der fravær av reaksjon tolkes som en form for aksept. Den oppstod og fikk særlig utbredelse i aktivisme knyttet til rasisme, diskriminering og sosial urett, der budskapet er at det ikke er tilstrekkelig å være passiv når urett skjer.
Uttrykket ble synlig i demonstrasjoner, på plakater og i sosiale medier, spesielt i perioder med økt oppmerksomhet rundt politivold og strukturelle forskjeller. Ordene er korte, men tydelige. De setter en direkte kobling mellom stillhet og konsekvens, og utfordrer ideen om at nøytralitet er en posisjon uten effekt.
Bak formuleringen ligger en konkret tanke: handling og mangel på handling kan få like reelle følger. Ved å ikke si noe, ikke reagere eller ikke gripe inn, kan man bidra til at en situasjon fortsetter uendret. Det er dette som ligger i spenningen i setningen.
Språket er bevisst enkelt. Tre ord som står alene, uten forklaringer eller tillegg. Det gjør budskapet lett å lese og vanskelig å overse.
Motivet tar utgangspunkt i teksten slik den brukes i aktivisme. Ordene står sentralt, med en direkte kobling til protest, ytring og ansvar i møte med urett.
