Tannfeen er en figur fra folketro og barnekultur som knytter seg til et konkret øyeblikk: når et barn mister en tann. Tradisjonen er enkel. Tannen legges under puten, og i løpet av natten blir den byttet ut med en liten gave eller penger.
Opprinnelsen er sammensatt. Skikker rundt melketenner finnes i flere kulturer, der tennene enten ble kastet, gravd ned eller gitt bort for å sikre lykke og god vekst av nye tenner. I moderne form ble tannfeen særlig utbredt i engelskspråklige land på 1900-tallet, før den spredte seg videre gjennom bøker, film og populærkultur.
Figuren i seg selv har ingen fast form. Noen ser for seg en liten fe med vinger, andre et mer abstrakt vesen som bare “kommer om natten”. Det som er konstant, er handlingen: overgangen fra noe som faller bort til noe nytt som kommer i stedet. Det gjør tannfeen til en del av en større fortelling om barndom og forandring.
I dag brukes motivet ofte i sammenhenger knyttet til barn, eventyr og fantasi, men også som et gjenkjennelig symbol på en universell opplevelse. Nesten alle har et forhold til det, enten gjennom egne minner eller gjennom videreføring til nye generasjoner.
Motivet tar utgangspunkt i denne tradisjonen. Elementer som tann, natt og en liten figur i bevegelse gir en tydelig referanse til øyeblikket der noe forsvinner og noe annet tar plass.
