Vikingskipet er en av de mest konkrete gjenstandene fra nordisk historie. De lange, smale skipene med høye stevner ble brukt til transport, handel og reiser langs kysten og over åpne havområder fra rundt 800-tallet og flere hundre år fremover.
Skipene var bygget i tre, med overlappende bordganger som ga både styrke og fleksibilitet. Denne konstruksjonen gjorde dem godt egnet til å håndtere bølger og skiftende vær, samtidig som de kunne trekkes opp på land ved behov. De kunne ros med årer eller drives av seil, avhengig av forholdene.
Funn som Osebergskipet og Gokstadskipet viser hvordan disse fartøyene faktisk så ut. De gir et konkret bilde av håndverket, proporsjonene og detaljene som kjennetegnet skipene, fra kjøl til stavn.
I dag brukes vikingskipet som et tydelig symbol på norsk sjøfart, utforskning og bevegelse langs kysten. Det er ikke en abstrakt figur, men en historisk konstruksjon med en bestemt form som er lett å kjenne igjen.
Motivet tar utgangspunkt i denne formen. Den lange skroglinjen, de buede endene og seilet gir en direkte referanse til skipstypen slik den er dokumentert gjennom arkeologiske funn og historiske kilder.
