Surfing har røtter i Polynesia og ble etter hvert en internasjonal sport og livsstil. California fikk en sentral plass i utbredelsen gjennom strender, surfefilmer, magasiner og musikk. Her møter den klassiske vestkystdrømmen norske innsjøer, kjølige stranddager og ferieliv nær vannet.
Surfbrett på Mjøsa
Vazelina Bilopphøggers ga ut «Surfbrett» på albumet «Musikk tel arbe'» i 1986. Sangen handler om planene om å bygge et surfbrett i kryssfiner på sløyden og senere prøve det på Einafjorden. Her er surfebrettet flyttet til Mjøsa, området bandet gjennom hele karrieren var nært knyttet til.
Strandbilden
Bilen har lenge vært en del av surfekulturen fordi brett, våtdrakter og annet utstyr må fraktes mellom strender. Åpne fritidsbiler og enkle strandbiler forbindes særlig med kystliv fra 1960- og 70-årene, da surfing fikk større utbredelse utenfor Hawaii og California.
California Dreamin'
California ble et internasjonalt sentrum for moderne surfekultur i tiårene etter andre verdenskrig. Lange sandstrender, surfefotografi, filmer og populærmusikk bidro til forestillingen om et liv preget av hav, sol og reiser langs kysten.
Strand og sommer
Surfing forbindes ofte med store havbølger, men brettet inngår også i et roligere strandliv. I Norge betyr en dag ved vannet like gjerne svaberg, campingstoler, parasoll og skiftende vær som tropiske strender og palmer.
Inne i bølgen
En tube oppstår når toppen av en brytende bølge krummer seg over og danner et hulrom. Å holde riktig linje gjennom denne delen av bølgen krever balanse, fart og presis timing, og regnes som en av de mest krevende situasjonene innen surfing.
Samme sol og sommerstemning, litt mindre bølger – t-skjorter som gir sommarfølelse er et naturlig neste stopp.
Brettet bytter asfalt med bølge, men kulturen er beslektet – se Brett, fart og asfalt for skateboardvarianten.
Vazelina og surfbrettet fra 1986 har godt selskap i musikk fra 80-tallet på t-skjorter.