Frysja peker på et startpunkt som ikke føles som en start. Et sted der byen glir over i noe annet.
Området ligger øverst langs Akerselva, der vannet kommer ut fra Maridalsvannet og begynner reisen sørover gjennom Oslo. Her er elva smalere, kaldere og mer urolig. Strømmen er tydeligere. Lyden sterkere. Dette er ikke den rolige delen av Akerselva som mange forbinder med parker og kafeer, men et mer rått parti der naturen fortsatt setter premissene.
Historisk har Frysja vært knyttet til industri og vannkraft. Elva ble brukt til drift av møller og senere fabrikker lenger ned i løpet. Samtidig har området beholdt mye av det opprinnelige preget. Stier, skog og åpne partier gjør det til et sted folk oppsøker for å trekke seg litt ut, uten å forlate byen.
Frysja er også et slags vendepunkt. Herfra går elva gjennom flere lag av Oslo. Fra skog til industrihistorie, videre til byliv og ut i fjorden. Å stå her er å se begynnelsen på noe som endrer karakter underveis, men som hele tiden er det samme vannet.
Frysja. Der det starter uten å annonsere det. Resten kommer av seg selv.
