Blackadder er en serie som bruker historien som ramme, men aldri som begrensning. Den beveger seg gjennom ulike epoker, men beholder samme kjerne. Makt, opportunisme og en konstant kamp for å komme seg oppover uten å gjøre jobben som kreves.
Hver sesong er lagt til en ny periode i britisk historie, fra middelalderen til første verdenskrig. Hovedfiguren, Edmund Blackadder, dukker opp i ulike versjoner, men alltid med samme trekk. Skarp, kynisk og konstant frustrert over menneskene rundt seg.
Dynamikken mellom karakterene er avgjørende. Blackadder er omgitt av inkompetanse, enten det er kongelige, offiserer eller tjenere. Spesielt forholdet til Baldrick går igjen. En figur med evig optimisme og en imponerende evne til å misforstå det meste. Samspillet mellom dem driver dialogen fremover. Rask, presis og ofte nådeløs.
Serien er kjent for sitt språk. Lange, komplekse fornærmelser. Presise formuleringer. En rytme der hver replikk bygger opp til en punchline som lander tungt. Samtidig ligger det en tydelig kritikk under. Av autoritet, av klassesystemet og av ideen om at makt nødvendigvis henger sammen med kompetanse.
Særlig den siste sesongen, lagt til skyttergravene under første verdenskrig, skiller seg ut. Humoren er fortsatt der, men tonen er strammere. Avslutningen bryter med alt som har vært før. Den lar stillheten ta over der ordene vanligvis dominerer.
Blackadder. Skarpt språk. Dårlige beslutninger. Og en verden der de minst egnede ofte sitter øverst.
