«De fire store» er betegnelsen på Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og Henrik Ibsen. Forfatterne tilhørte i stor grad samme generasjon og fikk sentrale roller i norsk litteratur i siste halvdel av 1800-tallet.
Uttrykket ble etablert gjennom Gyldendals markedsføring av forfatternes samlede verker og bidro til å plassere dem i en norsk litterær kanon. De forbindes særlig med realismen og med en periode hvor norsk litteratur fikk større oppmerksomhet internasjonalt.
