Einsteins relativitetsteori beskriver hvordan tid og rom oppfører seg når hastighet og bevegelse endres. Den spesielle relativitetsteorien fra 1905 tar for seg situasjoner der objekter beveger seg med konstant fart, ofte nær lysets hastighet.
Et sentralt resultat er at tid ikke går likt for alle. En klokke i bevegelse vil gå saktere sett fra en observatør i ro. Dette kalles tidsdilatasjon, og betyr at to personer kan oppleve ulik tid avhengig av hastigheten de beveger seg med.
Det samme gjelder lengde. Objekter som beveger seg raskt vil måles kortere i bevegelsesretningen, sammenlignet med når de er i ro. Dette kalles lengdekontraksjon. Begge effektene er små i hverdagen, men blir tydelige ved svært høye hastigheter.
Grunnlaget for teorien er to enkle prinsipper: fysikkens lover er de samme i alle inertialsystemer, og lysets hastighet er konstant, uavhengig av hvordan kilden eller observatøren beveger seg. Disse forutsetningene fører til en ny måte å forstå tid og rom på, der de ikke lenger er faste størrelser.
Motivet tar utgangspunkt i denne ideen. Bevegelse, lys og forskyvning i tid gir en direkte kobling til relativitetsteorien og hvordan virkeligheten endrer seg med hastighet.
