Ekornet er et vanlig syn i skog og parker over store deler av Norge. Den lille kroppen, den buskete halen og de raske bevegelsene gjør det lett å kjenne det igjen, enten det klatrer i trær eller beveger seg langs bakken på jakt etter mat.
Dyret er særlig kjent for hvordan det samler og lagrer mat. Nøtter og frø graves ned eller gjemmes i bark og hulrom, ofte på flere steder. Ikke alt blir funnet igjen, noe som også bidrar til spredning av planter og trær. Denne atferden er en del av hvordan ekornet tilpasser seg årstidene, spesielt overgangen til vinter.
Ekornet er aktivt på dagtid og holder seg i områder med tilgang på trær. Det beveger seg raskt mellom grener og kan hoppe over relativt store avstander. Halen brukes til balanse, men også som beskyttelse mot vær og kulde.
I norsk sammenheng er ekornet en kjent del av nærmiljøet, både i naturen og tett på bebyggelse. Det dukker opp i hager, parker og skogsområder, og er ofte et av de første dyrene barn legger merke til.
Motivet tar utgangspunkt i disse kjennetegnene. Formen, halen og bevegelsen gir en tydelig referanse til dyret slik det faktisk opptrer i naturen.
