Ghostbusters x Lilli Bendris kobler to ganske ulike måter å forholde seg til det uforklarlige på. Den ene leken og overdrevet. Den andre mer alvorlig, med et språk som forsøker å gi mening til det som ikke lar seg måle.
I filmen Ghostbusters fra 1984 følger vi en gruppe forskere som gjør det overnaturlige til et praktisk problem. Spøkelser fanges, kategoriseres og håndteres med teknologi. Hele premisset bygger på en slags vitenskapelig tilnærming, men brukt på noe som i utgangspunktet ligger utenfor vitenskapens rammer. Resultatet er en blanding av komedie og systematikk.
Lilli Bendris representerer en helt annen tradisjon. Hun er kjent i Norge for å snakke om ånder, energier og kontakt med noe på den andre siden. Her finnes det ikke laboratorier eller måleinstrumenter. I stedet brukes intuisjon, erfaring og et språk som peker mot noe mer åpent og mindre avgrenset.
Når disse to settes sammen, oppstår det en tydelig kontrast. Kontroll mot tolkning. Måling mot følelse. En verden der det uforklarlige enten skal fanges og forstås, eller oppleves og tolkes. Begge forsøker å håndtere det samme, men med helt ulike verktøy.
Midt mellom disse tilnærmingene ligger et spørsmål som aldri helt får et svar. Ikke om hva som finnes, men om hvordan vi velger å møte det.
