Ich bin ein Berliner er en setning knyttet til en konkret tale holdt av John F. Kennedy i Vest-Berlin i 1963. Talen fant sted midt under den kalde krigen, to år etter at Berlinmuren ble reist, og var rettet mot befolkningen i en delt by.
Formuleringen ble brukt for å uttrykke støtte. Ved å si at han selv var en Berliner, signaliserte Kennedy en tilhørighet og solidaritet med innbyggerne i Vest-Berlin, som levde tett på grensen mellom øst og vest. Setningen ble raskt stående som det mest siterte øyeblikket fra talen.
Bakgrunnen var en periode preget av politisk spenning mellom supermaktene. Berlin var et av de tydeligste symbolene på denne delingen, både geografisk og ideologisk. Talen og formuleringen ble derfor oppfattet som en markering av hvor USA sto i denne konflikten.
Uttrykket har siden blitt brukt som referanse til fellesskap og støtte i møte med press eller konflikt. Samtidig er det tett knyttet til en bestemt historisk situasjon, der ord fikk en tydelig politisk betydning.
Motivet tar utgangspunkt i denne setningen. Teksten står sentralt, med en klar kobling til Berlin, 1963 og en periode der byen var et av de viktigste symbolene på den kalde krigen.
