Trollet er en fast figur i norsk folketro og eventyrtradisjon. Det dukker opp i fortellinger samlet inn på 1800-tallet, særlig gjennom arbeidet til Asbjørnsen og Moe, der historier fra muntlig tradisjon ble skrevet ned og gitt en form som fortsatt er i bruk.
I disse fortellingene er trollet knyttet til naturen. Det lever i fjell, skog og avsidesliggende områder, ofte langt fra mennesker. Utseendet varierer, men fellestrekk går igjen: stor kropp, grove trekk og en tydelig tilknytning til landskapet rundt. Trollet er ikke bare en skapning, men en del av omgivelsene det kommer fra.
Illustrasjonene til kunstnere som Theodor Kittelsen bidro til å gi trollet en visuell form som mange kjenner igjen i dag. Tegningene viser figurer som nesten vokser ut av naturen, med former som glir over i stein, trær og terreng.
Trollet har siden blitt stående som et symbol på norsk eventyrtradisjon. Det representerer noe gammelt og stedbundet, knyttet til historier som har blitt fortalt gjennom generasjoner.
Motivet tar utgangspunkt i denne tradisjonen. Figuren er plassert i et landskap som peker mot skog og fjell, med en form som ligger tett opp mot hvordan trollet er blitt fremstilt i klassiske norske eventyrillustrasjoner.
