Punken er levende er ikke en nostalgisk påstand. Det er en påminnelse. En idé som nekter å bli plassert i fortid.
Punk oppstod på midten av 1970-tallet, særlig i byer som London og New York. Band som Sex Pistols og The Clash tok avstand fra det etablerte, både musikalsk og sosialt. Musikken var rå, direkte og ofte teknisk enkel. Det handlet ikke om perfeksjon, men om uttrykk. Tempoet var høyt. Budskapet var tydelig. Motstand mot autoriteter, kommersialisering og konformitet.
I Norge fikk punken sitt eget uttrykk på slutten av 70-tallet og utover 80-tallet. Miljøet var mindre, men intensiteten den samme. Det handlet om å lage noe selv. Starte band uten å kunne spille. Gi ut kassetter. Arrangere konserter. Et gjør-det-selv-prinsipp som sto i kontrast til det etablerte systemet.
Når man sier at punken er levende, handler det ikke nødvendigvis om sjanger eller lyd. Det handler om holdning. Om å gjøre ting på egne premisser. Om å utfordre det som tas for gitt. Den energien har flyttet seg mellom uttrykk over tid, men kjernen er den samme.
Punken er levende. Ikke fordi den aldri døde. Men fordi noen alltid starter på nytt.
