Schrödingers katt er et tankeeksperiment formulert av fysikeren Erwin Schrödinger i 1935. Det ble laget for å illustrere et problem i kvantemekanikken, særlig hvordan man skal forstå tilstander som ikke er avklart før de måles.
Eksperimentet beskriver en katt plassert i en lukket boks sammen med en mekanisme som kan utløse gift basert på en tilfeldig kvantehendelse. Poenget er ikke selve oppsettet, men konsekvensen: før boksen åpnes, kan man ikke si om katten er levende eller død. I kvantemekanisk forstand befinner den seg i en superposisjon av begge tilstander samtidig.
Schrödinger brukte dette som en kritikk av hvordan kvantemekanikk ble tolket. Han mente at teorien, når den tas bokstavelig, fører til situasjoner som virker uforenlige med hvordan vi opplever virkeligheten på makronivå.
Begrepet har siden blitt stående som en referanse langt utenfor fysikken. Det brukes for å beskrive situasjoner der noe er uavklart, der to tilstander eksisterer parallelt inntil et valg tas eller en observasjon gjøres.
Motivet tar utgangspunkt i denne ideen. Katten og boksen fungerer som et konkret bilde på en abstrakt problemstilling, med en direkte kobling til kvantemekanikk og spørsmålet om hva som er virkelig før det observeres.
