Sputnik var verdens første kunstige satellitt i bane rundt jorden. Den ble skutt opp av Sovjetunionen i 1957 og markerte starten på romkappløpet mellom øst og vest. Selve satellitten var enkel i form: en metallkule med fire lange antenner som strakte seg ut i hver sin retning.
Oppskytningen fikk umiddelbar global effekt. For første gang kunne man måle og høre et menneskeskapt objekt passere over himmelen. Signalet fra Sputnik ble fanget opp som en jevn, pulserende lyd, og det gjorde romfart konkret for folk flest. Den lille kulen representerte ikke bare teknologi, men også en ny fase i hvordan man så på vitenskap, makt og fremtid.
I etterkant ble Sputnik et visuelt symbol på 1950- og 60-tallets romalder. Formen er lett gjenkjennelig og har blitt brukt i alt fra plakater til reklame og industrielt design. Den forbindes med optimisme rundt teknologi, men også med spenningen som preget den kalde krigen.
Retro-uttrykket knyttet til Sputnik bygger på denne perioden. Grafikken er ofte preget av rene linjer, geometriske former og et fremtidsbilde slik det ble forestilt seg den gangen. Det handler ikke om dagens romfart, men om hvordan fremtiden så ut fra perspektivet i 1957.
Motivet tar utgangspunkt i den originale satellitten og dens karakteristiske form. Den enkle kulen med antenner står sentralt, som en direkte referanse til det første objektet som gikk i bane rundt jorden og endret hvordan man forstod rommet.
